Et enkelt fotografi fra en avslutningsseremoni ble tatt ut av en gjennomsiktig plastlomme i albumet og lagt i den øverste skuffen på en kommode på soverommet. På baksiden av bildet sto det en håndskrevet melding med blått blekk. Daniel åpnet også en smarttelefon som viste digitale tekstmeldinger mellom Adam og en lagerarbeider ved navn Marcus, sendt elleve år tidligere. Ved siden av lå et sammenbrettet kort med håndskrevet tekst.
Den digitale meldingsloggen viste tekstutvekslinger fra elleve år tidligere om forhold knyttet til arbeidsplassen. Kortet, som hadde blitt tatt med gjennom fire ulike flyttinger, bar en melding skrevet med blå penn: «Ikke la idioter bestemme hvor mye du er verdt.» Papirgjenstandene og skjermen på smarttelefonen ble lagt frem sammen mens dokumentene ble undersøkt nærmere.
Da gjennomgangen av disse gjenstandene var ferdig, ble bildet fra avslutningsseremonien lagt tilbake i den gjennomsiktige plastlommen i det innbundne fotoalbumet. Albumet ble deretter satt tilbake i det nederste rommet i treskapet, der det lå ved siden av innbundne bryllupsalbum og mapper med papirdokumenter.
I ukene som fulgte, ble fotoalbumet liggende på samme plass nederst i treskapet uten å bli flyttet. Det innbundne albumet inneholdt fortsatt bildet fra avslutningsseremonien, bryllupsfotografiene og de håndskrevne notatene som var oppbevart i gjennomsiktige plastlommer, sammen med de historiske dokumentmappene ved siden av.