I barndommen var hjemmet fylt med musikkutstyr, blant annet en akustisk gitar som ble spilt på i stua, mens en tresleiv fungerte som en improvisert mikrofon. Etter at moren døde, ble gitaren pakket bort og erstattet av hverdagens nødvendigheter, som utslitte sko som slapp inn vann, og skolepapirer som måtte signeres. Da han var tolv år gammel, fant han noen fotografier i en skuff. De viste en sceneopptreden, langt hår, gitarer og et konsertpublikum. Faren tok raskt bildene og de andre gjenstandene fra ham.
Som sekstenåring begynte han å dyrke musikkinteressen på egen hånd og skaffet seg brosjyrer om utdanningsprogrammer innen musikkproduksjon. Planene ble imidlertid lagt til side til fordel for vanlige jobbmuligheter. Da han fylte atten, lå det plutselig en håndskrevet lapp på kjøkkenbordet med krav om 250 dollar i månedlig husleie for rommet sitt. I løpet av de neste fem årene hopet de daglige utgiftene seg opp: vakter med varepåfylling i dagligvarebutikken, bilreparasjoner, nye arbeidssko og månedlige kontantbetalinger på 250 dollar som han la på bordet. Samtidig oppbevarte han musikkutstyr på soverommet, blant annet en brukt mikrofon, et lydkort og akustiske lydisoleringspledd.
Etter at faren døde av kreft, ga Frank, en av farens gamle venner, ham en pappeske som var forseglet med teip. Den inneholdt flere gjenstander med en spesiell betydning: en gammel skinnvest med bandmerker, nøkkelbånd med backstagepass, plektere, arkiverte bilder fra opptredener, et portrett av moren og en nøkkel festet til en adresselapp. Nøkkelen passet til et anonymt lokale i nærheten av et industriområde i utkanten av byen.
Inne i bygningen fant han et fullt utstyrt lydstudio med mørke akustikkpaneler på veggene, et stort miksebord med flere kanaler, høyttalere, dataskjermer, mikrofoner, gitarforsterkere og et trommesett bak en glassvegg. På veggene hang gamle konsertplakater og avisutklipp med overskrifter om opptredener på teaterscener. Der sto også elektriske gitarer, keyboard, avanserte lydkort og en reparert, brukt svart gitar med et sølvfarget stjerneformet klistremerke.
En USB-minnepinne merket «Bandet vårt» ble koblet til datamaskinen og avslørte arkivert videomateriale fra øvinger, klipp av bandet og en siste video som var spilt inn i studioet. I en skuff under miksebordet lå en liten trekasse med seksti konvolutter av papir, hver merket med måned og år. Til sammen inneholdt de 15 000 dollar i kontanter – nøyaktig summen av alle de månedlige husleiebetalingene på 250 dollar. Sammen med pengene lå det også en skriftlig beskjed på en lapp.