Damien kjente på en blanding av frykt og lettelse mens han gjorde seg klar til skoleballet. Han hadde bestemt seg for å bruke en mørkegrønn kjole, et plagg som endelig lot ham uttrykke sitt sanne jeg. Selv om han fryktet reaksjonene fra medelevene, fikk han urokkelig støtte fra sin beste venn Jada og kjæresten Noah, som oppmuntret ham til å omfavne sin ekte identitet. Da han ankom ballet i kjolen, ble de verste fryktene hans raskt virkelighet. Latter, hånlige kommentarer og mobilkameraer møtte ham fra alle kanter mens folk gjorde narr av ham.
Situasjonen ble enda mer spent da en gruppe elever, ledet av Chad, trengte Damien og Noah opp i et hjørne og krevde at de skulle danse for å gi dem enda mer å le av. Midt i den ubehagelige konfrontasjonen kom sannheten frem: Noah hadde i hemmelighet nominert dem som kandidater til skoleballets konge- og dronningpar uten å spørre Damien først. Selv om Damien følte seg sviktet og ydmyket av å ikke ha fått være med på avgjørelsen, lot han seg ikke knekke. Han møtte mobberne med hevet hode og erklærte modig at han heller ville være seg selv i denne kjolen enn å være en person som desperat jaktet på billige lattere på andres bekostning.
Akkurat da stemningen nådde bristepunktet, grep skolens rektor, Dr. Morrison, inn og kalte Damien og Noah opp på scenen. Til hele ballsalens overraskelse kunngjorde han at paret hadde blitt valgt til skoleballets kongepar basert på stemmene som var avgitt før arrangementet startet. Deretter vendte han seg mot forsamlingen og fordømte den offentlige ydmykelsen og grusomheten som hadde utspilt seg. Han understreket at elever måtte holdes ansvarlige for slik oppførsel, noe som straks fikk hånflirene til å forsvinne.
Da publikum nå var stille og oppmerksomme, benyttet Damien anledningen til å ta ordet. Han snakket ærlig om hvor utmattende det var å måtte skjule hvem han egentlig var. Han forklarte at han hadde valgt kjolen ganske enkelt fordi han likte den, ikke for å skape oppstyr eller undervise noen i moral. De oppriktige ordene hans traff mange i salen. Stemningen forandret seg gradvis fra hån til respekt, og applausen begynte å spre seg etter hvert som elevene innså hvor mye mot det krevde å være tro mot seg selv.
Kvelden endte som et vendepunkt for hele skolemiljøet. Elevene som tidligere hadde gjort narr av Damien, ble møtt med kritikk og mistet støtten fra omgivelsene. Noah og Damien tok endelig opp konflikten mellom seg, og Noah ba om unnskyldning for mangelen på kommunikasjon samtidig som han uttrykte sin dype beundring for Damien. Forsonet og styrket gikk de sammen ut på dansegulvet til en rolig sang. De skjulte seg ikke lenger og fryktet ikke lenger mengden, fordi de hadde bevist at ekte selvaksept og autentisitet er langt sterkere enn den grusomheten som var rettet mot dem.